Anbefaling

Elin Evensen

Anbefales! Hadde besøk av Monica i dag for ekvipasjerådgivning med min 3 årige unge fjordhest, der vi ble møtt der vi var, på det nivået vi var og fikk mye som var nyttig for oss å øve på. Hun var flink til å sette spikeren på hodet der vi hadde problemer og forklarte på en god måte hvordan jeg skulle løse problemene. Maken til oppfinnsom hesteperson har jeg ikke vært borti, og unghesten som kjedet seg på boks i det siste har fått mye nytt i boksen sin å styre med. Min gamle hest satte også stor pris på massasjen, noe han viste tydelig under og etter :) Tusen takk! :)

 

 

 

Distanseridning

 

Distanse er turrytterens egen gren. I distanseritt er formålet ikke bare å komme først i mål, men også å vise evne til å forsere forskjellig terreng og

kunne disponere hesten sin på best mulig måte. Det er obligatoriske veterinærundersøkelser før og etter distanserittet, samt minst for hver 4.mil.

Distanseritt foregår som regel fra 20km - 160km. Av og til arrangeres lavere klasser også.

De forskjellige klassene:

  • Lett D: 5km - 29km
  • Lett C: 30km - 49km
  • Lett B: 50km - 59 km

     

  •  

    Lett A: 60km - 79km

     

  • Middels B: 80km - 99km
  • Middels A: 100km - 119km
  • Vanskelig B: 120km - 139km
  • Vanskelig A: 140km - 159km
  • Grand Prix: 160km og høyere

 

Hesten:

Alle hesteraser kan delta i distanse, men arabere, araberblandinger og fullblods eller lette raser er i flertall. Hester som er fylt 4 år kan delta i Lett D og hester som er fylt 6 kan delta i LA og oppover.

Det kreves meldemsskap i en klubb og hestepass med vaksinasjonsbevis for å delta på de minste klassene. Dette er noe alle kan være med på! Fra Lett B kreves

 rytter- og hestelisens.

Hesten skal være i god nok form til å fullføre rittet og enda ha mer å gi. Veterinæren skriver opp karakterene til hesten på et veterinærkort. Det som bedømmes er puls (som må være under 64 slag pr minutt), bevegelser, ømheter, tarmlyder og væskebalanse. Man kan bli eliminert når som helst i løpet av distanserittet.

Utstyr:

Distanse er den grenen som har minst krav til utstyr. Det skal så klart ikke skade hesten eller liknende, og det er et vist minimum man må ha, men utover det er det ganske fritt. Man kan ri i den salen man ønsker og til

og med ri bittløst eller med boots (noe som ikke er tilatt i andre grener).

 

For fullstendig reglement se: www.rytter.no

 

Under distanserittet:

Det er pålagt å ha egen medhjelper på ritt (unntatt de minste). På svensk kalles disse for "hinknisser" ("hink"=bøtte) og det er et mye brukt navn i Norge også.

Hinknissene har med vann til hestene under selve rittet og gjerne elektrolytter til hesten og vann til rytteren.

Når ekvipasjen kommer til pause eller mål hjelper hinknissen rytteren med å måle puls, vanne hesten og finne frem dekken.

Det er ikke tillatt å kjøle ned beina til hesten eller på noen som helst måte behandle hesten underveis, men man har lov til å vaske beina. Det er veldig vanlig å svampe beina godt med mye vann  med det samme den kommer inn til pauseområdet. Dette fjerner svette som garantert har satt seg i pelsen og hjelper til for

å hindre hevelser og liknende.

Så snart hesten har gått ned til en puls under grensen (somregel 64 slag pr minutt, er angitt i ryttermeldingen) tar rytteren eller en medhjelper med hesten til veterinærgrinden. Man roper "puls" og tiden noteres av tidtaker. Den som viser hesten må ha nummerlappen til rytteren. Det kan være en fordel å la en medhjelper vise hesten i lengre løp. Da kan rytteren ta seg en liten matbit og en pause. Dette gir også medhjelperen en viktig oppgave og han eller hun føler seg mer som et medlem av teamet.

Det kan være vanskelig for rytteren å få i seg noe mat på grunn av nervøsitet, press og situasjonen generelt. Det er derfor lurt å ta med noe ekstra godt. Jeg pleier å drikke cola (etter at jeg har slukket tørsten med vann) og har med meg kick (lakris) i løypen. Det er små porsjoner og mye karbohydrater. Man blir mer sliten enn man skulle tro av å ri distanse.

Etter rittet:

Det er viktig å ta godt vare på hesten sin etter rittet. Ha gjerne på kjøleleire eller liknende. Kjøl ned med vann. Vask hesten der svetten har drevet frem møkk i pelsen. Selv på nokså rene hester drar svetten ofte med seg møkk ut når man rir langt og fort. Sjekk beina til hesten og legg gjerne på dekken selv om hesten ikke normalt pleier å bruke det. En stor fysisk anstrengelse gir mye varmetap og hesten kan lettere hente s

eg inn om den holder seg varm.

En tommelfingerregel er å gi hesten like mange dager fri som mil man har ridd (altså: hvis du har ridd 8 mil kan du gi 8 dager fri). Dagen etter rittet bør hesten likevel skrittes godt og lenge. Hester blir støle, akkurat som oss. Husk å gi hesten godt med vann og salt. Saltlagrene bruker lang tid på å fylles opp etter et ritt og selv om man gir elektrolytter underveis viser forskning at det tar lang tid fra saltet blir spist til det kommer dit det skal. Det er derfor viktig at hesten får mye salt i god tid før et distanseritt og ikke bare underveis.

 I distanseridning er det å fullføre en seier i seg selv!